Skogaksjonen

Nesodden · Nordre Frogn

Et uavhengig innbyggerinitiativ for bevaring av nærskogene våre — for naturmangfoldet, klimaet og fremtidige generasjoner.

Ta kontakt

Foto: Johanna Eidse-Frænkel

Siste nytt
9. oktober 2026
Aksjon · Nesodden kirke

Spontanprotest mot flatehogst i nabolaget

Glommen Mjøsen Skog startet 5. oktober en stor flatehogst i rik naturskog sør og øst for Nesodden kirke — uten at fagfolk eller naboer ble varslet. Tolv stykker møtte opp på kortest mulig varsel. Vi krever full stans til området er kartlagt.

Les mer og se bildene
Innbyggerforslag — skriv under

NEI til flatehogst — JA til naturnært skogbruk

Med 300 underskrifter må kommunestyret i Nesodden behandle saken. Hjelp oss å nå målet før kommunestyremøtet 11. november kl. 17 — da stiller Skogaksjonen spørsmål til politikerne våre.

Kun innbyggere folkeregistrert i Nesodden kommune kan skrive under på dette forslaget.

Hvem vi er

Om oss

Skogaksjonen er et uavhengig innbyggerinitiativ startet av engasjerte innbyggere på Nesodden og i Nordre Frogn. Vi ser at verdifulle nærskoger forsvinner i rekordfart til flatehogst, og at naturskog som har stått i generasjoner raseres uten at innbyggere blir informert eller hørt.

Vi mener at skogen ikke bare er fornybar i økonomisk forstand. Når gammel skog hogges, forsvinner artsmangfoldet, det økologiske nettverket og naturopplevelsene for alle som lever i dag. Vi arbeider for bærekraftige alternativer til flatehogst, og for at lokalsamfunnet skal ha en stemme i hvordan skogene våre forvaltes.

Kjernegruppen til Skogaksjonen består av Liv-K. Nome, Elin Leer-Salvesen, Are Dammann, Patrick Araya, Camilla Tveitan Klavenes og Else Hartmann-Johnsen. I tillegg samarbeider vi med flere enkeltpersoner, Naturvernforbundet, og folkeaksjoner som Folkeaksjonen for Hurummarka, Beboeraksjon for Oksval-Ursvik, Beboeraksjonen Nesodden, ikke-steinindustri-her.no, Fossagrim og prosjektet Sylva i Vestby m.fl.

🌳

Bevaring

Vi fremmer økonomiske modeller der skogeiere kan tjene på å la gammelskogen stå, gjennom karbonfangst og betalt bevaring.

📋

Politisk påvirkning

Vi jobber for meldeplikt ved hogst og sterkere vern av naturskog gjennom innspill til kommunestyret.

🤝

Fellesskap

Vi arrangerer innbyggermøter og bygger nettverk mellom naboer, naturvernere, politikere og fagfolk.

Flatehogsten i nabolaget

Zoom inn på Nesodden og Nordre Frogn. Se hva som er hogd, hva som fortsatt står — og hva som står i fare.

Merk: 2025 var et rekordår for flatehogst, men er dessverre enda ikke synlig på kartet.

Hva er hogd, hva står igjen

På flybildet ser du snauhogde felt som brune, trefattige flater. For den fulle historien — slå på lagene i menyen til venstre for å avdekke hogstområder og gjenværende naturskog.

  • Hogstklasser & flatehogstHvor det er hogd, og hvor skogen er i tidlig gjenvekst. SR16-data fra NIBIO.
  • NaturskogSkog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940 — det mest verdifulle vi har.
  • MiS-figurerMiljøregistreringer — livsmiljøer som krever ekstra hensyn ved hogst.

💡 Ser du hogst i nabolaget som ikke står i kartet? Tips oss. 2025-hogst kan mangle i kartgrunnlaget.

Skogfakta vs. Skogmyter

Det du hører stemmer ikke alltid. Her er hva forskningen sier.

Myte

«Skogen vokser opp igjen. Det ser stygt ut en stund, så kommer naturen tilbake.»

Fakta

Selv etter 50 år har mange arter ikke hentet seg inn etter flatehogst.

Nyplantede skoger blir mer homogene og mister elementer som er viktige for artsmangfold, spesielt for utryddingstruede arter. Skogen som vokser opp er en helt annen enn den som ble hogd. — Ecoforest, feb 2026 & NMBU, 2025

Myte

«Produksjonsskog er like bra for klimaet som gammelskog.»

Fakta

Urskoger lagrer 83% mer CO₂ enn produksjonsskog.

Skogbunnen i urskoger inneholder alene like mye karbon som hele økosystemet i produksjonsskogene — trær, dødt trevirke og jord til sammen. Forskjellen er 3–8 ganger større enn tidligere antatt. — Lund University / Science, 19. mars 2026

Myte

«Det står jo bra til med norsk natur.»

Fakta

Vi er midt i en naturkrise.

Statsforvalteren skriver: «Tap av naturmangfold skjer i et så høyt tempo at man snakker om en naturkrise. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å stanse naturtapet.» — Statsforvalterens forventningsbrev til kommunene, 2026

Myte

«Døde trær er bare rot. Skogen bør ryddes.»

Fakta

Vilt viktige døde trær: minst 6 000 arter lever i og på død ved i norsk skog.

Sopp og insekter er de viktigste. Til sammenligning har vi bare omlag 300 fuglearter og 88 pattedyr i Norge. Mangelen på variert død ved er en av hovedårsakene til at 1 330 skoglevende arter er vurdert som utrydningstruet på den norske rødlista — 84 % av dem trues av mangelen på gammel naturskog med et rikt utvalg av «spisesteder» i gamle eller døde trær. — Anne Sverdrup-Thygeson, «Skogen»

Myte

«Et dødt tre har gjort sitt.»

Fakta

Trær har et liv etter døden.

Død ved er skogens naturlige gjødsel og et viktig lager av karbon og nitrogen, tilpasset økosystemet. Gjennom jobben sopp og mikroorganismer gjør, doseres næringen i en råtnende trestamme ut i porsjoner til jordbunnen under — det kan ta mer enn hundre år. Denne skogjorda holder godt på vann og bufrer både mot uttørking og mot store temperatursvingninger. — Anne Sverdrup-Thygeson, «Skogen»

0%
mer CO₂ lagret
i urskog vs. produksjonsskog
0x
flere hakkespetter
og spurveugler i naturskog
0x
flere hønsehauk
i naturskog
0x
mer blåbær- og
tyttebærlyng i naturskog
Kilder: Lund University / Science, mars 2026 · Ecoforest-studien, feb 2026 · NMBU-rapport, 2025 · Skogstyrelsen Rapport 2026/07 · Statsforvalteren 2026 · Anne Sverdrup-Thygeson: «Skogen»

Engasjer deg

Bli med

Vil du engasjere deg for skogene på Nesodden og i Nordre Frogn? Vi trenger flere skogvoktere! Ta kontakt for å høre mer om kommende møter og hvordan du kan bidra.

E-post: post@skogaksjonen.no

Område: Nesodden og Nordre Frogn, Akershus